VEDTEKTER FOR KIRKEGÅRDENE I SAUHERAD KOMMUNE.

Gitt i medhold av lov av 7. Juni 1996 om kirkegårder, kremasjon og gravferd,(gravferdsloven) § 21.
Godkjent av Agder bispedømmeråd  09.12.98.
Vedtatt av Sauherad kirkelige fellesråd 28.01.99.

§  1.     Kirkegårdstilhørighet.
Avdøde personer innen kommunen skal gravlegges på den kirkegård de sokner til, forutsatt at de ikke gravlegges i en annen kommune.
Dette gjelder også selv om avdøde på grunn av sykdom eller alderdom har bodd i et annet sokn eller i en anen kommune mot slutten av livet.

§  2.     Fredningstid og festetid.
            Fredningstid for urnegraver er 20 år.

Fredningstid for kister er 20 år med unntak for felt D, E og F på Nes, samt felt A, B, C,D og E på Sauherad kirkegård der det er 50 år.
Festetida er 5 år.

§  3.     Feste av grav.
Når kistegrav tas i bruk er det anledning til å feste en grav ved siden av og etter søknad til kirkelig fellesråd for en ekstra grav i tillegg når behovet tilsier det. Disse gravene utgjør da et gravsted.

Ved bruk av urnegrav kan det ikke festes grav ved siden av. Når festetiden er ute, kan gravstedet festes for nye 10 år. Når det er gått 60 år etter siste gravlegging, kan festet ikke fornyes uten etter spesielt samtykke fra kirkelig fellesråd. I god tid før festetiden er ute skal festeren varsles. Er festet ikke blitt fornyet innen 6 måneder etter forfall, faller gravstedet tilbake til kirkegården.

Dersom den ansvarlige eller festerens samtykke til bruk av grav ikke kan innhentes, kan kirkelig fellesråd ta avgjørelse om gravlegging. Fester plikter å melde adresseforandring.

§  4.     Grav og gravminne.
Kirkegårdsbetjeningen vil besørge graven planert og tilsådd etter gravlegging. Pårørende kan ikke kreve å få satt opp gravminne før tidligst etter 6 mnd. etter gravlegging av kiste. Grav merkes av kirkegårdsbetjeningen med avdødes navn.
På nytt festet gravsted plasseres gravminne i bakkant av den graven som er tatt i bruk, og blir stående der for godt.

§  5.     Plantefelt.
Foran gravminnet er det anledning til å opparbeide et plantefelt i høyde med bakken omkring. Det må ikke være bredere enn gravminnets bredde. Det kan ikke stikke lengre fram enn 60 cm, målt fra gravminnets bakkant. Det kan ikke plantes vekster som overstiger gravminnets høyde eller går utover plantefeltet.

Det er ikke anledning til å bruke faste dekorgjenstander i plantefeltet. Løse dekorgjenstander skal fjernes etter bruk.

Det er heller ikke anledning til å ramme inn graven eller deler av den med hekk eller døde materialer.

Ved fornyelse av gravfeste kan kirkelig fellesråd forlange at gravstedets utstyr bringes i samsvar med gjeldende kirkegårdsvedtekter.

§  6.     Plantemateriale.
Planter, kranser og lignende materiale som brukes ved gravferd eller ved pynting av grav og som ender som avfall, skal i sin helhet være kompostèrbart.

§  7.     Stell av grav.
Enhver gravfester eller ansvarshavende for frigrav har rett og plikt til å  stelle den grav vedkommende har ansvaret for. Plantefelt som ikke beplantes og stelles skal tilsåes av den ansvarlige eller festeren eller bli tilsådd av kirkegårdsbetjeningen. Kirkelig fellesråd kan besørge årlig planting på grav mot forskuddsvis betaling.

§  8.     Gravlegat.
Ved innbetaling av et bestemt beløp fra ansvarlig for frigrav eller fester til et gravlegat, vil kirkegårdsmyndighetene overta ansvar for planting og stell av graven. Gravlegatet forvaltes av fellesrådets daglige leder som legatbestyrer. Det innbetalte beløp med tillegg av renter skal dekke utgiftene til vanlig stell av gravstedet for et fastsatt tidsrom. Det opprettes i hvert enkelt tilfelle en legatavtale.

Gravlegat kan ikke opprettes med lengre varighet enn den foranliggende festetid eller en tilsvarende periode. Dersom det i legatperioden oppstår slike økonomiske forhold at midlene ikke strekker til, skal legatbestyreren gi melding om dette til den ansvarlige eller festeren. Da er det anledning til å øke legatet slik at det varer tiden ut. I motsatt fall vil vedlikeholdet opphøre når midlene er oppbrukt.

Skulle det være  midler igjen av legatet når tida er ute, blir disse å anvende av kirkelig fellesråd til alminnelig forskjønnelse av kirkegården.

Gravlegatene forvaltes felles, men legatbestyrer fører regnskap for hvert legat som revideres årlig. Det er av legatmidlene anledning til å beregne provisjon for administrasjon og revisjon.

§  9.     Bårerom.
Bårerom disponeres av kirkelig fellesråd og skal bare brukes til oppbevaring av døde i tida fram til gravferden. Ingen har adgang uten etter tillatelse. Liksyning kan bare finne sted etter samtykke fra den som sørger for gravferden og er kirkegårdsbetjeningen uvedkommende.

§ 10.    Næringsvirksomhet.
Næringsdrivende som ønsker å drive virksomhet på kirkegården skal innhente tillatelse fra kirkelig fellesråd. Tillatelsen kan tilbakekalles dersom vedkommende ikke retter seg etter de regler som gjelder. Slik virksomhet kan bare omfatte montering og vedlikehold av gravminner og planting og stell av graver.

Kirkegårdsbetjeningen kan ikke mot godtgjørelse utføre tjenester for private eller næringsdrivende. De kan heller ikke engasjere seg i salg av varer eller tjenester som har med kirkegården å gjøre, unntatt etter tidsbegrenset tillatelse av Sauherad kirkelig fellesråd.