På slutten av 2. verdenskrig startet Andres Hjukse med sagbruk på Hjuksevelta. I praksis var det en litt stor gårdssag.  Det hele skjøt fart da krigen sluttet og Norge skulle bygges opp igjen.  Det var rasjonering på tømmer. Særlig var det stort behov i Nord-Norge.  Fra starten av var 6-7 mann i arbeid på saga, og det de produserte ble sendt videre til høvlerier for viderebearbeiding. 

I 1959 ble virksomheten utvidet til sag og høvleri, og sortimentet ble sterkt utvidet.  Etter hvert kuttet man ut saga, og høvling ble hovedgeskjeften.  Det skjedde på 80-tallet. Nå kjøper man ferdig skjært og tørket plank fra store sagbruk på Østlandet. 

Halvor Hjukse overtok virksomheten etter sin far.  Sammen med sin formingslærerkone Ragnhild begynte de å produsere formingsmateriell. Dette er forskjellig norske treslag, gjerne hugget i skogene i lokalmiljøet.  Mye sages på gårdssaga til Rollef Flathus, før høvleriet på Hjuksevelta videreforedler til bruk i skolens sløydundervisning.  – Dette er fortsatt et viktig produkt for oss, vi leverer særlig på Sørlandet og på Østlandet. For tiden er jo kommunens økonomi nokså anstrengt, så salget er ned i en bølgedal for tiden, sier dagens leder av bedriften, Bjørn Berg.

I dag er bedriften organisert med et eget selskap som eier eiendommen og bygningene: Berg-Hjukse Eiendom.  Disse leier ut til de bedriftene som i dag driver sin virksomhet på sagbruksområdet på Hjuksevelta.  Av de totalt ca 20 personene som har sitt arbeid her er 12 – 13 ansatt hos Hjukse Sag.  Det er produksjonsdelen av bedriften, og arbeidet der ledes av Jon Reidar Nilsen. I tillegg til produksjon av et stort antall paneltyper og lister, har de også en designavdeling.  Her produseres det stolper av forskjellige slag. I tillegg produksjonsavdelingen og designproduksjonen har de også en egen byggevarebutikk.  Denne butikken er knyttet byggevarekjeden Byggtorget.  Dette er en ny kjede som eies av de butikkene som slutter seg til kjeden.  Så leverer man sløydprodukter, og man selger en del tjenester til andre bedrifter i konsernet.

- Mye av arbeidet gjøres av erfarne arbeidere.  Men også i denne bedriften har datateknologien gjort sitt inntog.  Maskinen som lager designstolper styres av en datamaskin. Der kan man høvle fire stolper samtidig, sier Jon Reidar Nilsen.

- Høvleriet lager sine standardprodukter innefor panel og lister.  Men vi kan også lage spesialprodukter, forteller Jon Reidar Nilsen.  – Når noen skal restaurere gamle hus, eller pusse opp, så kan de få laget panel eller lister slik det er i huset fra før.  Vi kan stille våre høvler slik at folk kan få det de har behov for.  Vi har tatt vare på mye gammelt stål, så vi kan produser gamle panel- og list-typer.  Blant annet er vi den eneste bedriften som i dag kan høvle Tinfospanel, en type som ble mye brukt tidligere. Spesialpanel og listverk leverer vi over hele landet, standardproduktene går mest her i Øst-Telemark, sier Nilsen. 

På Hjukse Bruk er det 7 tilsatte.  Den bedriften lager tradisjonelle hytter, og ledes av Bjørn Berg.  – Hyttene lages som byggesett, og om lag 1/3 av hyttene setter vi opp selv.  Vi har faste avtaler med andre håndverksbedrifter som utfører elektrisk installasjon, rørleggerarbeid og snekringen.  Disse er ikke ansatt i vår bedrift, sier Bjørn Berg. 

- Dette er tradisjonelle hytter, de solide, kraftige og robuste.  De har nok et litt nasjonalromantisk preg, og uskjæringene skjer både maskinelt og som håndverk.  Alt i hyttene er norskprodusert, så langt det er mulig. Hyttene produseres i nært samarbeid med kjøperen.  De velger selv hva slags kjøkken, vinduer og isolasjon de vil ha. Vi kan levere som rent byggesett som kjøperen selv setter opp, eller som ferdigoppsatt hytte med nøkkelen i døra, - eller alt midt i mellom.  Vi selger mest i Hedemark, Oppland, Buskerud og Telemark, men også noen slengere andre steder.  Vi har ansatt en egen selger for Hedemark og Oppland, ellers selger vi her fra bedriften.  På Norges Varemesse på Lillestrøm har vi satt opp en visningshytte som står der permanent.  Ellers er jo vår beste reklame de oppsatte hyttene som rundt omkring i fjellet, sier daglig leder Bjørn Berg. – Vi har de siste årene solgt mellom 60 og 70 hytter hvert år. 

Det siste selskapet er Nordiske Fritidshus.  Det er nystartet, og også de ledes av Bjørn Berg.  Foreløpig er han eneste ansatte i selskapet.  Når Hjukse Bruk leverer tradisjonshytter, så leverer Nordiske Fritidshus moderne fritidshus tegnet av en meget kjent Islands arkitekt.  Det er samme arkitekt som tegnet Hardangervidda Nasjonalparksenter i Tinn.  Disse fritidshusene passer både på fjellet og ved sjøen, og de vil egne seg aller best der det er god utsikt.  Dette er store fritidshus, med grunnflate på mellom 180 kvadratmeter og ned mot 100.  Optimalt skal huset være i bue, men det kan rettes ut for å spare tomteplass.  

- Dette blir ikke et volumprodukt, greier vi å levere mellom 5 og 10 moderne fritidshus i 2009 er det bra.  Disse hyttene kommer vi bare til å selge ferdig oppsatt. 

- Vi er jo spent på hvordan finanskrisen kommer til å påvirke vårt salg.  Vi må nok være forberedt på at det blir noe tregere.  De alle fleste av våre hyttekunder er veletablerte mennesker.  En tendens vi ser er at mennesker selger sine bolighus, og kjøper seg leilighet og fritidshus i stedet.  Da må de enten selge den gamle boligen før de kjøper nytt, eller de må mellomfinansierer, det betyr å ta opp lån til det nye i påvente av at de kan selge det gamle etter flytting.  Det vi ser er at bankene er blitt mer skeptisk til å gi slik mellomfinansiering.  I det hele tatt går ting tregere.  Men som en liten aktør i markedet så er vi mindre sårbar enn de store, sier Berg til Helsing. 

- De ansatte har stor kompetanse og lang erfaring.  Mange har vært ansatt her i mange år, og har fått sin opplæring her.  Etter hvert som virksomheten har ekspandert har vi fått inn ny og utvidet kompetanse, nå har vi ansatt møbelsnekker, bygningsingeniør, tegnere, folk med butikkerfaring osv.   

- Våre utfordringer framover er å bli flinkere på markedsføring.  I øyeblikket er det byggevarebutikken som vi jobber mye med markedsføringen av.  Vi må også bli tydeligere på at folk kan få det de vil ha, at vi kan lage lister og panel ut fra behov.  Dette er vår fordel i forhold til de store, og en nisje vi må utnytte.   

- Vi vurderer også å gå inn på boligmarkedet.  I dag er hus og hytter så like, og kravene er nesten identiske, at det ikke skal mye tilpassing til for at hytter kan bli helårsboliger.    Vi ønsker også å videreutvikle næringseiendommen her på Hjuksevelta. Dette er en flott plass ned mot vannet, og da vi reiv det gamle sagbruket så fikk vi god plass.  Her kan vi utvikle mer industri, sier daglig leder Bjørn Berg.

-is-